Døra i klasserommet er nemlig ødelagt, den går ikke an å lukke den, så de har derfor satt på en bolt som man må skyve til siden for å lukke og åpne døra. Derfor må altså en på innsiden gjorde dette, og siden jeg sitter rett ved døra må ofte jeg gjøre dette. Har egentlig ikke noe problem med det, siden det ikke akkurat er noe fysisk anstrengelse og trykke inn en knapp og skyve bolten, og det var tydeligvis ikke her jeg sleit mest heller.
I mattetimen i dag (takk gud for at matte var i den siste timen!) skjedde nettopp dette med at det banka på døra. Siden læreren sitter på motsatt side av klasserommet spretter jeg opp som det englebarnet jeg er og går rett på smella! Hadde nemlig greit å vikle bene inn i den greia man har over skulderen på skolesekken min. Skjønte fort at dette ikke kunne ende på noen annen måte enn et besøk med gulvet, så tok tydeligvis en ordentlig keepervending for å unngå å havne med nesa først (dette ble prata om i ettertid, og ledd litt av...) så mens jeg ligger der da, fortumla, men fin (tydeligvis ikke ansiktsuttrykket mitt fikk jeg høre...) så bryter jo hele klassen ut i latter og den ga seg ikke med det første. Jeg reiste meg og fikk beroa læreren med at jeg hadde det bra og ikke hadde slått meg og måtte bare flau stå å vente på at en fyr som hadde stikki ut av klassen litt før kom tilbake for å hente noe han hadde glemt. Resten av timen måtte jeg bare sitte å høre på hele klassen prøve å skjule latteren sin og en Maria som ikke greide å stoppe å le og prøvde å si noe til meg, men greide det aldri uten å le seg i hjel... Dette var jo selvfølgelig helt i begynnelsen av timen også da.... Stirra bare ned i boka mi og unngikk de fleste øynene som jeg vet stirra på meg...
MEN, det ender ikke her skjønner dere! For etter skolen skulle man nemlig hente karakterene sine. På skolen hang det plakater som viste hvor klassene skulle hente de og hvilken lærere som skulle være der. Det stod at man skulle hente dem 16.45 - 17.45 så jeg hadde tid til å gå hjem å spise og sånn først (slutter jo 14.45). Fant fort ut at jeg måtte gå hjem også, noe som selvfølgelig gjorde at jeg fikk fine gnagesår på begge bena.
klokka 17 tura jeg herfra og for å hente karakterene mine. Måtte gå alene siden hverken Hortensia eller Paco var hjemme (de hadde fått lapp om når karakterende skulle hentes, så aner ikke hvorfor de ikke hadde sagt noe...). Da jeg kommer fram til skolen ser jeg ingen fra klassen min (aldri et bra tegn...) men tenkte at de sikker hadde vært å henta de med engang de kunne. Etter å ha stått utenfor døra vi liksom skulle få karakterende en stund uten at noen ting skjedde og klokka hadde blitt 17.45 og tida for å hente dem var ute (hadde da venta 10 min eller no), gikk jeg til resepsjonen å spurte, der ble jeg sent til lærerværelset. Mens jeg står der og prøver å få tak i læreren dama i resepsjonen sa (greide jo å glemme navnet på den korte turen opp trappa...) kom heldigvis Lengua-læreren min meg til unnsetning og sa at det var for sent, men ho skulle gi meg dem dagen etter. Og så for 3 gang den dagen minner ho meg på at jeg måtte ha med den teksten jeg hadde skrevet om den norske jula for å lese den høyt dagen etter.
Etter dette kunne jeg bare tusle hjem igjen, UTEN karakterende mine. Var temlig sint for at ingen hadde forklart at det var et møte eller no og at man da skulle være de 16.45! Da hadde jeg kasta bort 1 1/2 time av dagen min! Tura innom Corte Inglés for å kjøpe julegava til Horten, som var den siste jeg mangla, men den første jeg visste hva jeg skulle kjøpe til. Var fortsatt ganske sur, men måtte bare bli ferdig med det. Kjøpte meg også en trøstekjeks og fylte på penger på mobilen siden jeg hadde brukt opp resten på å prate med Kristine dagen før (planen var egentlig å skype med ho på skolen så Maria kunne hilse på ho, men det ble det jo aldri noe av)
På vei hjem fra skolen i dag...
Uff, fæl dag dere! Fikk gnagesår av å gå hjem etter skolen, og så måtte jeg jo gå til og fra skolen engang til for ikke noe! Lurer på hva Paco og Hortensia gjorde som verken hadde sagt ifra at det skulle være et møte (alle andre hadde med familien sin også så jeg...) og heller ikke hadde ringt for å si ifra hvor de var eller noe...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar