Livet som en norsk spanjol: Adios og Hola!

Hei,

I dag har jeg sagt farvell til vertsfamilien min i Madrid. Det var egentlig litt trist og moren begynte faktisk og grine, og det så heller ikke ut som om faren var så langt unna og gjøre det samme.

Vi begynte dagen med en dusj for så å hjelpe familien med å gjøre klar huset for ho nye utvekslingsstudenten som skulle komme med engang vi dro. Vi gikk også ut noen ærend med Dafne (kjøpe Pipas til togturen!), siste ompakkningen og så var vi klare til å dra!

Avskjeden ble kort utenfor sikkerhetskontrollen på togstasjonen for Yoli sa vi måtte gå før ho begynte å grine (var visst ikke rask nok der) og med noen siste formaninger om å skrive brev til dem og faren som sa jeg måtte komme å se kamp, ga vi alle hverandre kyss på kinnet og jo gikk Cecilie og jeg gjennom sikkerhetskontrollen og på vei til vår nye familie og et nytt liv.

Det tokk ikke lang tid før vi fant Dina og Tine der inne. Dina hadde greid å skrive ut alle 5 togbilletene (som vi egentlig ikke trengte siden vi hadde fått ark fra Monica) Dette var vi jo ikke sikkre på når da, så vi stod å stressa sikkelig, for Dina hadde jo billetten til Jusso og det ville jo vært dumt om han ikke kom med på toget pga av oss. Men når det bare var 5-10 min igjen til toget gikk gikk vi gjennom og når vi kom på toget (hadde selfølgelig vogna som var lengst unna) så er det første vi ser Juuso, så det var alt det stresset for ingenting.

Togtuen var deilig og avslappende, vi hadde vært så heldig å få plasser sammen. Dina, Tine, Cecilie og jeg satt i stoler som stod mot hverandre, mens Juuso rett ved siden av på andre siden av gangen. Vi pratet my sammen (ikke Jusso, han så på film), og Dina begynt på Scrapbooka si. OG smarte meg hadde jo funnet ut rett før vi dro at toget skulle stoppe i Jerez på vei til Cadiz, så da ble det jo litt stress med hvor jeg skulle av. Sendte melding til Inma (områderepresentanten) på engelsk, noe jeg ikke burde gjort, for det var sant som Tine sa, ho snakka ikke den beste engelsken. Jeg sente først en melding hvor det jeg sa hvem jeg var og hvor jeg skulle bo og spurte om jeg da skulle gå av i Jerez eller i Cadiz sammen med de andre. Fikk tilbake "Hi i am in the train station and i"ll you to go with Jerez. Etter å ha snakket med de andre jentene og spurt hva de fikk ut av meldingen, sendte jeg en ny meldign hvor det stod: "So I'm going off in Cadiz?" ett enkelt ja/nei spørsmål. Selfvølgelig kan man ikke gjøre det enkelt, fikk først tilbake en tom melding, så en det stod "If, I've been to Jerez with Hortensia" altså, hvor skal jeg gå av?! Begynte å nærme meg Jerez og visst ikke om jeg måtte pakke sammen eller ikke. Med nøden lærer en naken dame å spinne (?) så da sendte jeg en melding på spansk til ho "Lo siento pero no entiendo, voy a salir el tren en Cadiz?" og da velger ho selvfølgelig å vente leeenge med å svare. Men fikk tilbake "A bajar en Cadiz yo te llevo a jerey" altså hun skrev Jerez feil, men tokk det som at jeg skulle gå av i Cadiz og så skulle ho kjøre meg til Jerez.

Jo nærmere og nærmere vi kom Cadiz jo spentere ble de andre, det var bare Dina og meg som forstatt ikke hatt forstått at vi skulle møte vertsfamiliene våre snart. Eller Dina hverfall, jeg skulle jo bare møte Inma. Etter hvert ble Dina også mere nervøs, og doen på toget ble okkupert av nervøse utveklsingstudenter. Allerede når vi tokk av fra togstasjonen før Cadiz hadde nesten alle fått ned koffertene sine og stod å venta spent. Jeg satt bare der og så på at alle trippet rundt og lo nervøst av ting som de vanligvis ikke ville led SÅ mye av. Når vi endelig kom til endestasjonen var vi raske med å gå av toget, jeg fikk se att alle fant familien sin, utenom Cecilie siden familien hennes var å parkerte bilen. Etter å ha prata litt dro familiene med utveklsingstudentene sine hjemover. Cecilie og jeg (familien drev ennå å parkerte) ble med Inma ut for å vente utenfor inngangsdøra. Etter en stund kom endelig familien til Cecilie, de pratet litt og så kunne endelig Inma og jeg dra for å finne min familie.

Det er ett eller annet med spanjoler og rare biler. Har sett flere bulka biler enn jeg har sett fine biler, og bilen til Inma minna meg om bilen til familien i Madrid, den var ikke lilla, men liten og blå og hadde selfølgelig playboykaninen på setene. På veien ut fra perkeringsplassen kjørte vi forbi familien til Cecilie som prøvde å presse kofferten til Cecilie inn i det fulle bagasjerommet. haha stakkars.

Bilturen gikk greit, fikk fortsatt ikke de store nervene for at jeg nå faktisk var på vei for å møte familien min. Jeg hadde forresten også min første spanske telefonsamtale med kjæresten/mannen (husker ikke) til Inma, Carlos. Jeg skulle be han om å ringe Hortensia som hadde ringt oss i bilen, men Inma vil ikke prate i telefonen mens hun kjører for hun var redd for å bli stoppa av politiet. Han skjønte ikke helt hva jeg sa tror jeg, hvertfall så måtte Inma ta telefonen og skrike inn i den, for ho kunne jo ikke ha den så polti så den (ikke at jeg så noe til noe politi i nærheten men...) Hvertfall etter ca 40 min kjøretur kom vi til Jerez flyplass der jeg skulle møte familien min. Merka at jo nærmere og nærmere jeg kom ble jeg bare mer og mer nervøs, kroppen min skrek at jeg ikke ville møte familien min, tenk om jeg ikke kom til å like dem?! Etter å ha gått litt rundt der for å finne dem (noe som kroppen min ikke tålte) fikk Inma lye på dem nede i gangen men ryggen til. Var drit nervøs for å gå ned den gange, men kunne ikke akkurat stoppe og nekte å gå videre. Jeg sa til meg selv at det var greit de stod jo med ryggen til så jeg slapp hverfall å gå ned hele gangen med folk som stirra på meg, men neida, spanjoler er jo ikke sjenerte av seg så Inma ropte og vinka til dem så alle snudde seg, og jeg døde. Visste ikke hvor jeg skulle ha blikket mens jeg gikk ned den lange gangen (den føltes hvertfall litt lang med alle tanken om "kommer de til å like meg? er de missførnøyde? ect) Moren kom å møtte meg og ga meg en stor klem (akkurat som Tine ønska seg) og familien kom bak og jeg fikk hilst på dem og alle virka utrolig snille. Var egentlig mest nervøs for faren og søstera siden jeg aldri hadde pratet med dem før. Det kom også noen andre bort (tror det var tyske utvekslingstudenter) og vi hilste på dem og, når jeg sa navnet mitt, prøvde di å si det, noe de ikke greide helt, men det var nærme så jeg sa det var greit, og så snur ho seg og sier noe på tysk til de andre. Greit jeg har aldri studert tysk, men det var ikke så vanskelig å skjønne at ho sa at jeg hadde et rart navn, og spurte om hvem det var som kunne hete det. Trøsta meg med at ho jo ikke greide å si det riktig og at måten ho sa det på faktisk var veldig rar. De ble stående å prate litt og igjen visste jeg ikke hvor jeg skulle gjøre av blikket. Moren sa hele tiden at jeg var så "guapa" og at ho hadde sett bilene jeg hadde på facebook og at jeg hadde så fine øyne. hehe, spanjoler er koselige mennesker, men for sjenerte nordmenn som meg selv, kan det også bli litt pinlig.. De var utrolig snille da, og vi pratet lit på spansk/engelsk på vei til bilen hvor faren skulle løfte inn kofferten min, som var litt tung... litt mer en 20 kg for å si det sånn... Det var mest broren og moren som pratet i bilen, søstera var litt sjenert og jeg hørte at ho spurte om de kunne spørre meg om forskjellige ting.

Turen fra flyplassen og hjem var kort, og da vi kom fra og gikk gjennom borten ble jeg møtt av to hypre små hunder og bjeffinga til en dalmatiner som stod på andre siden av et gjerde. Når jeg kom inn døra viste vertsøstera mi meg først rommet mitt, hvor Fran og Hortensia måtte ta bort noen ting som hadde tilhørt Sarah. Jeg trodde jeg skulle dele rom med søstera, men ho har rom ved siden av meg, jeg hadde fått rommet til Fran, som nå har flyttet til ett større rom i kjelleren. Etter at rommet mitt var klart ble jeg med Hortensiaene og de viste meg huset. Det var større en jeg trodde, og utrolifg fint! Det har tre etasjer: 2. etasje har tre soverom; ett til foreldra, ett til meg, og ett til Hortensia, det har også tto bad, en som ligger til venstre med en gang jeg går ut døra fra rommet mitt, og ett på rommet til foreldra. Hortensia bruker mest bade inne hoss foreldra så jeg har ett bad nesten helt for meg selv! 1. etasje har en gang med skap til yttertøy, en TVstue med spisebord, et bad, et arbeidsrom (med sofa), kjøkkenet (med en fugl som heter Rainbow) og en spisestue ved siden av hvor familien spiser og hvor det selvfølgelig står en TV så man kan se på TV mens man spiser. Her er det også en dør som får ut til et skur (?) med fryser og vaskemaskin, og hvor man går får å komme til bassenget. Kjelleren har et stort rom som nå er soverommet til Fran, ett bad og et kott.

Etter å ha pakka ut ble jeg med Hortensia, bestevennen hennes og kjæresten til vennen ut. Fran hadde dratt til noen venner for å se kamp (fant senere ut at det var RM kamp!). Det skulle være en stor fest, men Hortensia og vennene hennes ville ikke dra på'n så vi var heller hjemme å spiste pizza og så på TV til kl 2. Men først var vi ute dere folka drakk og sånnt før de skulle dra på festen. Hortensia drikker ikke eller røyker, men det gjorde bestevennen hennes, selv om å hadde sagt ho ikke skulle (ikke at ho ble veldig dritings eller no) Hortensia er utrolig grei! hun prater engelsk med meg og introduserte meg til mange av vennene hennes. Hun sa at visst jeg følte meg utenfor skulle jeg bare prate med ho. Ho passa alltid på at jeg var med ho og hun utestengte meg aldri.