Siste dagen i Madrid!

Hei!

Dette kommer til å bli det siste innlegget mitt fra Madrid. Litt rart å tenke på i grunn. Synes tiden har gått utrolig fort, kan ikke tro at det er 3 uker siden jeg var i Norge, spiste mat jeg kjente navnet på og så personer jeg kjenner. Blir utrolig trist å skulle si hade til familien her, akkurat nå som vi begynner å slappe av mer med dem og ikke føler oss like ye som gjester.

I dag sov vi faktisk helt til kl 9, men pga av at jeg hadde vært oppe så sent med bloggen kan jeg vell ikke akkurat si at jeg fikk "sovet ut". Vi skulle nemelig ut til huset demmes ved Toledo, og så møte søstera til Yoli. Det er en 1 1/2 - 2 timers kjøretur ut til huset deres, men før vi kjørte ut ditt plukka vi også opp moren til Yoli. Hun va utrolig koselig, men av en eller annen grunn tenker jeg på 17.mai og heliumsballonger når ho snakker. Hun delte mentos og kjeks med oss, og med engang ho så vi var ferdig med kjeksen (faktisk FØR jeg var feridg) var ho borte med posen igjen for å gi oss en til.

Huset de har i Toledo (ikke byen Toledo, men i regionen, altså måtte vi kjøre gjennom byen og mye lenger) er større en det de bor i her i Madrid. Det har to etasjer, veranda med innebyggd grill ect. Men siden de ikke hadde vært her på 3 måneder hadde alle blomstene i blomsterbeddet død pga varmen, så tida gikk med på å rydde i blomsterbeddet. Derfor gikk Indara, Dafne, Cecilie og jeg i den stekende varen til en butikk et lite stykke unna. Butikken var faktisk veldig svær og hadde mye rart. Etter å ha kjøpt en stor Cola, Øl og Fransk manikyrsett til Indara, bar det ut på den stekende veien hjem igjen. Da vi kom fra satt vi bare å drakk Cola og slappa av mens de andre holdt på i blomsterbedet, og José spylt på oss.

Når de ble ferdig satte vi oss inn i bilen igjen. Måtte hjelpe abuela med setebeltet igjen (ho prøver alltid å sette belte i min selv om jeg allerede har belte på...) ho skjønte heller ikke helt det med atomatiske dører, at de glir igjen av seg selv, neida ho skulle dytte døra hele veien. Siden vi var sultne, og er spanjoler, stoppet vi inneom en liten butikk og Yoli løpte inn å kjøpte litt snakcks til oss, så da satt vi den lange veien til søsteren hennes og koste oss med Cola og Potetgull, mens Indara og Dafne sang med til radione. Og siden jeg hadde sete i midten var jo jeg selvfølgelig kongen på haugen! Bestemoren delte også potetgullet sitt (Yoli hadde kjøpt en ho likte veldig mye) og igjen var det ikke snakk om å ha tomme hender.

Etter ca 1 time i bilen kom vi fram til baren til søsteren til Yoli (hva er det med spanjoler og barer egentlig? Har vært på flere barer på de tre ukene enn jeg har i hele mitt liv i Norge) Der møtte vi mange av de andre i familien og spiste mat og dessert. Når klokka ble sånn ca halv seks tura vi videre hjem til dem. De hadde to hunder og en katt. Hadde sykt lyst til å klappe den lille katten, men så påstår legene at jeg er allergisk, så lot være. Er egentlig ikke sånn kjempe allergisk og hadde vell neppe vært ett promblem, men lot det være fordet. Trodde vi skulle være der lenge siden de hadde basseng og Yoli hadde bedt oss ta med bickin, men skulle bare hente noe og så kjørte vi hjem. Alle ble skikkelig trøtte på veien hjem og sovna (Ikke José som kjørte da heldivis) og der sitter jeg i midten og gjør akkurat det motsatte. Jeg er lys våken jeg! Satt egentlig å holdt på å sovne selv, men med engang jeg fant ut at jeg kunne sove siden alle andre gjorde det ble jeg lys våken. haha.

Tydeligvis skulle vi ikke rett hjem heller, for med engang vi hadde sluppet av bestemoren dro vi rett til en stor butikk for å hande diverse greier. Ikke spørr meg hva, for de så ikke på noe spesielt, men det var litt gøy for det. Butikkene her er så anderledes enn hjemme, de har alt fra klær til elektronikk og kjøkkenutstyr. Etter vi hadde vært der dro vi heldigvis hjem, alle var litt trøtte og Cecilie og jeg må jo pakke også for de får den nye utveklsingstudenten i morgen. Og selvfølgelig kommer ho en halv time eller no etter at vi drar, noe som vil si at de må dra rett fra togstasjonen til flyplassen for å hente ho, så da må vaskinga skje før vi drar i morgen tidlig.


Når vi kom hjem begynte vi på den vansklige oppgaven med å få plass til alt i kofferten igjen, som forresten har sett bomba ut i 3 uker nå. Heldigvis skal vi ikke ta fly denne gangen, så vekta kan være ver 20 kg, nå er det bare plassen den går på. Yoli tilbød seg også å skrive en liste over alle måltidene vi har spist her, så vi vet hva de heter ogsånn.

Siden Cecilie har pakket ned kamera sitt får dere bare noen gammle bilder i dag:

 Det virker ikke som det har gått 3 uker siden vi satt her

i Berlin og venta på flyet til Madrid.

 Kommer til å savne disse folka!

Madrid <3 me

Vet ikke når jeg får blogget neste gang pga av nett og sånnt i den nye familien. Har gått å gledet meg til togturen i morgen i en uke nå, og gleder meg skikkelig til å møte helårsfamilien min. Gruer meg litt til dialekt, for alle her sier at den er utrolig vanskelig og at vi ikke kommer itl å skjønne noe av hva de sier nesten. Har spurt vertsmor om det, og fikk det lange svaret om at det var den fineste dialekta og det visste alle kulturrelle folk. Fikk også en liste over kjente perosner med den dialket haha.

Men nå er det natta, er ikke ferdig med å pakke heller...Obs... blitt en vane det der...